Arkiver for desember, 2006

myspace

det har nettopp gått opp for meg at myspace er en helt genial måte å finne ny musikk på! a little slow, i know, but still. jeg har jo skjønt hvilken rolle myspace spiller for mange artister, at det åpner for nye artister som ikke automatisk får platekontrakter osv., og det er en fantastisk måte å nå masse, masse folk på. jeg har bare ikke koblet helt hvor lurt dette faktisk er … hvis du feks går inn på siden til en artist du liker og sjekker under friends, ligger det masse band og artister som er i tilnærmet samme sjanger. alternativt kan du bare surfe deg gjennom en hel haug med artister og høre på musikken som ligger ute. fantastisk!
i dag begynte jeg med zach braff, hoppet til imogen heap, videre til frou frou, der jeg fant kate havnevik, som samarbeider med produsenten guy sigsworth, som sammen med imogen heap utgjør frou frou.
hvorfor gjorde jeg ikke dette for noen uker siden da jeg skulle skrive ønskeliste?

l word-teaser – sesong 4

smoking…

er så kult at cybill shepherd er med.

in concert

madonnaxg030806_438×600.jpg

det ble ikke madonna-konsert på meg i sommer heller, men på mandag viste tvnorge opptaket fra en av konsertene hun hadde i london. oh man, var den kul. har nakkeproblemer enda.
synes kanskje hun kunne roe messias-symbolikken en smule (eller kan man kalle det symbolikk? more like in your face), og hun burde også spise litt mer. hun er i ferd med å skifte utseende fra sexy, veltrent popstjerne til usexy, utsultet dragqueen.
skulle ønske madonna var slik hun var på slutten av åttetallet og begynnelsen av nittitallet – en egotrippende bitch. den eneste agendaen hun hadde, var sin egen, og hun var ikke flau over å innrømme det. nå, derimot, er det ganske tydelig at agendaen fremdeles er relativt ensidig, men hun har begynt å gjøre masse greier for å skjule det (blitt politisk bevisst, opptatt av religion, mystikk, fått barn osv). wake up and smell the greed, people. konsertprogrammet på konserten hennes i london kostet visstnok 450 kr. wtf!
men én ting skal hun ha: she puts on a hell of a show! hun er dronningen av pop, og noen av de lettkjøpte poengene er til å spise opp:

originaltekst fra i love new york:
if you don’t like my attitude
then you can f off.
just go to texas
isn’t that where they golf

konsertversjon:
if you don’t like my attitude
then you can fuck off
just go to texas
AND SUCK GEORGE BUSH’S DICK!

natalie gets her rap on

natalie portman ligger seff på listen over kjendiser jeg kan ha sex med uten at kjæresten kan si noe. etter denne videoen skal det holde hardt for kate winslet på toppen.

(c) snl

the l word

høsten 2004 begynte tv3 å sende l word. endelig var den her, serien vi kunne gjenkjenne oss i, serien som skulle vise hvem vi egentlig er. jeg har sagt tidligere at lesber generelt ikke trenger så mye for å bli fornøyde. kysset mellom jennifer aniston og winona ryder, feks. helt klart en sweeps-ting for å lokke seere, but we don’t care. vi leter etter lesbiske tendenser OVER ALT. enhver stakkar som klipper neglene sine korte, bruker lue og en litt sløv dongeribukse, må opp til vurdering. da jeg var i hemsedal i vinter, var absolutt alle damene på afterskien oppe til vurdering. hallo, kule skiluer, sægga skibukser, røde kinn og øl staver lesbisk any day. personlig trodde jeg at jeg hadde dødd og kommet til himmelen.
but i digress.

l word har forsøkt å vise et diverst og troverdig utvalg: du har paret som ønsker seg barn (hvordan få barn: donasjon eller ligge med en tilfeldig mann etter en bytur?), du har den aloofe butche og kjederøykende hjerteknuseren som aldri ringer deg tilbake, du har idrettsstjernen (tennisstjerne med usannsynlig små biceps), du har den flaky frilansskribenten som lager kart over hvem som har ligget med hvem (et særdeles intrikat nettverk med hjerteknuseren som hub), og du har den depressive forfatterspiren som flytter til (den mannlige) kjæresten sin i west hollywood og lar seg forføre av den slu, upålitelige og meget sensuelle kaféeieren fra italia.

politikk, hatecrimes, homoparader, plateutgivelser, transer, dragkings, strap-ons, musikk, død, vennskap, utroskap, kunst, punani, pussy: l word er serien vi elsker å hate. og hater å elske. er den representativ? med mindre vi alle er smellvakre, rike, kule, hippe, moteriktige og bor i la… not so much. det er en såpeserie, og den er ikke engang særlig bra. men hvis jeg vil ha dybde, ser jeg på seks fot under. hvis jeg vil se på damer, er l word midt i blinken:

cast2.jpg

alice.jpg

bette.jpg

helena.jpg

shane.jpg

scrubs

den mest absurde og fantastiske komiserien som går for tiden. zach braff — mannen bak den fantastiske garden state — spiller hovedrollen.

(c) scrubs/nbc

dagens pakke

i dag pakket jeg opp pakke nummer 8. den var ganske stor, flat og pakket inn i gråpapir. og gjett hva det var! mini-bordtennis! små racketer, en liten ball og et nett man kan feste på et egnet sted. drømmen er et vanlig bordtennisbord, men frem til jeg får skaffet meg den fireromsen (bare et spørsmål om tid), lar jeg meg fint underholde av miniutgaven.
jeg hadde litt dårlig tid i morges, så jeg fikk ikke prøvd det, men skal teste på spisebordet etter jobb. tenk at nå er det jeg som bestemmer om det er lov å leke med ball inne (noe det seff er).