som sild i tønne i hvervenbukta
Arkiver for mai 2008
hvis du ikke har lest om arnfinn nordbø fra randaberg, anbefaler jeg at du gjør det:
bloggen størst av alt er kjærligheten
en italiatur må nødvendigvis føre med seg handling av mat, og etter at noen italienere introduserte oss for det de kaller spekk (som jeg fortsatt ikke har noe ord for på norsk) i fjor, stod denne spekken på handlelisten. vi endte opp med å handle den i en usannsynlig dyr butikk, en gourmetbutikk der lammekrone kostet 100 euro per kilo (noe min far oppdaget etter at bestillingen og innpakningen var gjennomført). spekket var heldigvis ikke i nærheten av den prisen, men med den innpakningen må man jo bare forvente at det koster (leses på montebello).
hvis du vil se da vincis the last supper i milano, må du bestille billett god tid i forveien. det hadde ikke vi gjort, så da måtte vi ta til takke med et annet siste måltid, nemlig fresken i certosa di pavia. fint likevel, mye kortere kø og ingen irriterende dør foran jesu føtter.
lommemannen beskriver seg selv som en vanlig, heterofil mann. flaks for oss homofile, må jeg si. hvis han hadde vært en vanlig, homofil mann, hadde vi nok fått på pukkelen igjen.
og for alle heterofile menn sin skyld er jeg også litt glad for at de har satt inn komma mellom vanlig og heterofil.
4 av 10 homofile/bifile gutter i oslo har blitt utsatt for vold som krever legebehandling – 4 ganger flere enn for heterofile gutter.
bunaden har blitt trang, og jeg har med det tredd inn i de voksne kvinners rekker. flere bilder på flickr.
det var tydeligvis vanskelig for demokratene i west virginia å velge mellom en svart mann og en hvit kvinne i går. 7 % stemte derfor på john edwards, who is no longer in the running to become america’s next president. han trakk seg nemlig i vinter.
les denne glimrende kommentaren fra the huffington post.
vel og merke bare i et kort øyeblikk, men likevel. hun kom løpende inn i livet mitt 4. mai 1991.
når jeg tenker meg om, var jeg forelsket i ganske mange av artistene i grand prix. kanskje det var derfor jeg tok opp og så showet om igjen og om igjen flere år på rad. er det hakket mindre pinlig å se grand prix pga at man liker damene enn pga at man liker musikken? eller gjør de dårlige sceneantrekkene og hårfriyrene det til et dødt løp.
hvem husker ikke spania i 1990, som etter gjentatte forsøk og tekniske feil på musikken, endelig kunne vrikke fra seg til bandido. legg merke til den prototypiske latin lover gitarspilleren.
eller hva med den mer jordnære danske lonnie devantier, med hallo hallo i 1990. er hun gravid, eller er hun bare dårlig på høye hæler?
i could go on and ON. hva med celine?
alt du trenger, er denne siden og youtube, og der har du andre pinsedag i et nøtteskall.
sognsvann i går. da en tiåring så meg ta bilde av denne maurtuen, var hans eksakte ord: bestemor, bestemor, kom hit og ta bilde av denne, eeh, svære dingsen her!
