- the pink sheep of the family
tre bilder for prisen av ett. den nye operaen i oslo er fantastisk og virkelig verdt et besøk. jeg liker beliggenheten. den ligger rett ved e18, og kontrasten mellom trafikken og det nedslitte havneområdet og operabygget har en fin effekt. veldig urbant.
it’s ikea
sol og stillongs er en varm kombinasjon, og etter en streng vurdering av oslo-været de siste dagene, ble dagen i dag første stillongsfrie dag. snakkes til høsten, ulvang.
drabantvår forts.
nytt bakverk på gammelt mormor-service.
drabantvår
g-man, aka avlasterbarnet, raser rundt og kjører lekebiler så det suser as we speak. mesteparten av tacoen havnet på gulvet, men hva annet kan man forvente når man gir en femogethalvtåring et chipsflak med masse mat oppi.
høyblokken og høyde generelt er fascinerende.
- er de som bor over her, høyere oppe enn oss?
- ja
- hvorfor det?
gutten er snart seks, og naboen er 30. han er stor.
og krøller smaker hår.
i utgangspunktet skulle jeg bare ta et bilde av dagens smoothie og anbefale denne morsomme måten å få i seg frukt på, men da jeg hadde tømt smoothien i glasset, følte jeg at det i stedet var på sin plass å kommentere akkurat hvor tydelig det er at jeg har blitt 30.
det er som et utstoppet elghode som noen har satt en papirhatt på, eller en hund som tvinges til å gå med regnfrakk. pinlig, and just not how god intended it.
i går ble naboens leilighet endelig solgt. det har vært en langtrukken affære, og det føles så utrolig godt å være ferdig. i den anledning kan vi endelig flytte naboens sofa opp i min leilighet igjen (eller vår leilighet, som den kanskje bør kalles fra nå). dette betyr at vi kan kvitte oss med den brune skinnsofaen vi har brukt mens leiligheten har vært til salgs. den brune skinnsofaen er litt i samme kategori som den brune skinnstolen, en gammel levning fra sandnes og barndommen. vi gir den bort på finn, men jeg er litt skuffet. til nå har det vært 100 visninger på annonsen, og ingen har ringt. kan ikke skjønne at ikke noen vil hente dette smykket av et møbel.
på min første dag som trettiåring satser jeg høyt: blogge ett bilde hver dag i ett år. kan det gjennomføres? helt og lengst inni meg ler jeg ved tanken, men jeg kjenner det er på tide med en utfordring i hverdagen. hvem vet, kanskje det til og med bidrar til å tvinge meg bort fra pcen og ut av leiligheten i løpet av dagen. året til nå har vært jobb, jobb, pause med veronica mars, jobb, jobb, pause med buffy, jobb, jobb, pause med blogglesing, jobb, jobb.
dagens bilde er passende nok av den ene gaven fra naboen, et smykke fra efva attling. vi leker ikke lesbiske, liksom.
