- the pink sheep of the family
jeg er generelt sett ikke så veldig begeistret for symbolske handlinger. det er de faktiske handlingene som teller. hvis du går med det hvite make poverty history-armbåndet, men samtidig passerer alle bøssebærere og bare MÅ ha den nye ipoden, teller det ikke.
men i dag er det ikke så mye annet å ty til.
hadde du gått ut i gatene og ofret livet? jeg vet ikke engang hva det spørsmålet betyr ...
siden jeg har en lang og upraktisk lugg for øyeblikket, bruker jeg en hårnål når jeg på jobb, slik at jeg skal slippe å få håret i øynene hele tiden. denne hårnålen er ikke særlig fancy eller kul, men den gjør nytten. men nå nettopp opplevde jeg en heller pinlig situasjon. jeg hadde vært i kantinen og hamstret cola light og vestlandslefse (hei, overtid), og da jeg nærmer meg kontoret på tilbakeveien, kommer the resident lesbian på jobben min gående mot meg. hjelp, hårnålen! hva skal jeg gjøre! gode råd er dyre, men siden jeg har armene fulle av nevnte cola og lefse, får jeg ikke tatt den ut. vi nikker gjenkjennende og passerer hverandre. aner jeg et hånlig flir om munnen hennes? jeg slår blikket ned. oh, the shame of it all.
håper ikke all respekt er tapt for evig og alltid.
denne mannen er min nye madonna, dvs at alt han lager, er bra (ok, greit, madonnas american life var crap). kanye wests nye plate, graduation, ble sluppet i går, så jeg har ikke hørt gjennom den så mange ganger, men jeg kan allerede si at den blir bedre og bedre for hver gang. måten han sampler og blander gammel og ny musikk på, gir meg frysninger. det beste er at han er milevis unna gangstarapen fra kjøttberg som 50 cent – han synger faktisk om andre ting enn damer, puling, champagne, våpen og hvor kul bilen hans er. klær, derimot, er han veldig opptatt av. en dag jeg kjeder meg, skal jeg sette meg ned og telle hvor mange ganger han han nevner louis vuitton. det kan ta sin tid.
bare les disse sidene, jeg lover deg latter: baby’s named a bad, bad thing
på lørdag var det brudeferd i oslo sentrum, der folkene fra si ja! overrakte stortinget mer enn 23 000 underskrifter for felles ekteskapslov. skrev du ikke under, sier du? skamme seg…
som seg hør og bør regnet det – regn i sløret og lykke til på ferden har sjeldent passet bedre. appellene runget ut over hele løvebakken, og jeg håper og tror at tilfeldig forbipasserende fikk med seg budskapet. det fineste med hele brudeferden, finere enn appellen og de rørte deltagerne og fellesskapsfølelsen og regnet i sløret, var da en av ildsjelene – som jeg selvfølgelig har glemt navnet på – stilte seg opp og sang true colours helt alene. a capella foran stortinget, foran spikersuppa og alle som var ute på lørdagshandel. tiden stod stille og alt var bra.
etterpå holdt jeg naboen i hånden gjennom hele karl johan.
