my stuff

  

jeg abonnerer på vanity fair. vanity fair er basically sladder forkledd som glossy magazine forkledd som glossy magazine med innhold. for de av oss som liker å holde seg oppdatert på de siste prepschool-skandalene, som er interessert i å vite hvordan clark cable egentlig var som privatperson, som digger fotografier av hollywood-stjerner, og som elsker dybdeintervjuer med de aller største, er dette bladet et must-have. husk likevel å holde en viss ironisk distanse, da amerikanere som kjent er ganske fulle av seg selv og alt de eier, og det kan ta litt av.
et eksempel på det siste er den faste spalten my stuff. hver måned har vf intervjuet en person, typisk en moteekspert, en forfatter, en gigolo eller en eller annen riking. når jeg leser denne spalten, kjenner jeg at samtidig som det er fantastisk overfladisk og materialistisk å dømme folk etter hvilket sengetøymerke de bruker, så er det utrolig gøy å lese om, og innerst inne håper jeg vel egentlig at de ringer til meg en dag. og det som er klassisk, er jo at de som er så trendy og rike og smarte at de ikke trenger å bevise noe, gjerne kan si at de går i gap-t-skjorter, mens jeg, som ikke er noen av disse tingene (utenom smart, forresten), måtte jo bare ha løyet og sagt at jeg kjøper alle t-skjortene mine hos dolce&gabbana. what other way to gain respect is there?

her er uansett my stuff. jeg har valgt å servere den kjedelige sannheten, ikke de glamorøse løgnene.

• inspirations
  favorite discovery: at man høster som man sår
  who inspires you: kjæresten
  necessary extravagance: cola light hver dag
• home
  favorite art: edward hopper, annie leibowitz, picasso
  sheets: ikea, høie
  coffeemaker: pyrex presskanne, mors gamle kokekaffekanne
  stationery: nei, befri meg. skriver e-post og tekstmeldinger
  residences: oslo øst og sandnes (i take my long weekends there)
  favorite cocktail: g&t, cosmo
• clothes
  jeans: levi’s
  underwear: h&m, björn borg, lindex
  watch: mobilen
  t-shirt: red label, levi’s, h&m
  day bag: wft?
  evening bag: wtf?
• beauty products
  lipstick: nei
  mascara: lancôme
  shampoo: head&shoulders
  moisturizer: avene/vichy
  hair product: renati
  perfume: armani she
  toothpaste: colgate
  soap: dr. greve dusjgel
  nail-polish color: nei
  haircut: adam&eva, oslo
  bikini wax: hjemme

sammenlign nå med the real thing.

lønn for strevet

på fredag fikk jeg lønn pluss 30 timer overtid minus halv skatt på det hele. på fredag leverte naboen spes.ped.-oppgave. disse to kombinert ble til middag på matfinken på torshov. halleluja, rødt reinsdyr, fantastisk skalldyrsuppe og bringebærsorbet. matfinken anbefales absolutt: ikke så avskrekkende prisnivå (i forhold til hva man får, seff), utrolig god mat og hyggelig nordnorsk servitrise. det er så fint på torshov – tror kanskje det blir torshov og ikke bjølsen neste år. etter maten var vi etablerte og dro hjem til sofaen i stedet for å dra på byen med kollega anne. dette viste seg å være lurt, for på lørdag var det klart for shopping (re lønn). lørdag utartet seg til en shoppingdag av den typen man pleier å reservere for ferier – der man kommer tilbake til hotellet utmattet etter åtte timer på beina, med ni forskjellige poser (apotek 1, platekompaniet, dyrebutikken oslo city, kaffebrenneriet, ark, carlings, g-star, body shop og parfymeriet på byporten) i et salig, men akk så herlig, virvar. alt dette på årets handlefrie dag.
avsluttet shoppingturen med tapas på delicatessen, der de har noen helt utrolige brekkbønner i sitron og chilimarinerte scampi. etterpå dro vi hjem og var igjen etablerte. spiste smågodt og så pirates of the caribbean i stedet for å dra på kino for å se the queen.

gladnyhet: nå skal de endelig begynne på badene i blokka. for ett år siden ble vi innkalt til hastemøte om badene. vannrørene i blokka er nemlig i utrolig dårlig forfatning, og vi fikk høre at hvis vi ikke byttet dem i løpet av et år, ville borettslaget miste forsikringen. not so good. nå har de brukt ett år på å hente inn anbud, gi info, arrangere flere møter (som varer i det uendelige, folk i borettslag er så utrolig rare og treige) og komme og kontrollere standarden på alle badene. jeg er kjempefornøyd med at de skal pusses opp – gulvet mitt er laget av et eller annet grått som jeg ikke husker navnet på, men som på ingen måte holder på fuktigheten, doen min er konka, og det renner vann mellom badekaret og veggen når jeg dusjer. resten er møblementet er fint, så det kan jeg beholde. gleder meg også veldig mye til varmekabler, da eneste varmekilde på badet er de varme vannrørene. og det beste er at mitt og naboens bad ikke ligger i samme rørrekke, ergo de blir pusset opp på forskjellige tidspunkt. dette betyr at vi slipper å bruke dusjene og doene som blir satt opp i kjelleren, som igjen betyr at vi slipper å bli frastjålet dusjsåpe, flipp-flopper og – i ytterste konsekvens – badekåpen. hadde ikke forundret meg.

BOYS BEWARE!

You never know when a homosexual may be about – they may appear normal

det var egentlig sånn jeg ble kjent med naboen. jeg var på vei hjem fra fotballtrening og ante fred og ingen fare. plutselig kom hun bort til meg og sa: i demand an intimate relationship with you! hva skulle jeg si? hun var jo tydeligvis homoseksuell, så jeg hadde intet annet valg enn å gjøre som hun sa.

spørreskjema for å identifisere homser i militæret

topp 20 — november

1. alive – pearl jam
2. cannonball – the breeders
3. don’t get me wrong – the pretenders
4. encore – jay z
5. evil – interpol
6. familiar feeling — moloko
7. get together — madonna
8. let go — frou frou
9. narc — interpol
10. sleep better — pete yorn
11. rapture — iio
12. special — mew
13. street dreams — nas
14. the time is now — moloko
15. when you were young — the killers
16. without you i’m nothing — placebo
17. would? — alice in chains
18. heartbeat — annie
19. silent house — dixie chicks
20. eple — røyksopp

mobilbildeblogg

sommer/høst 06

naboen!

     dypt selvportrett

                                               

clothing my mother disapproves of

    

                                                        nøkler som landet rart

                                                       

den nye, lokale stamkafeen

jæren i september:

                                   så denne kjolen og tenkte på herbie

                                 

svett på banen

                        noen ganger er det fint å føle at det finnes en mening

                                

                                          ruth giftet seg med lene!

                                                       

kan bare konkluderer at mobilkameraet mitt leverer ganske bra. pluss at jeg kan ta bilder av totalt meningsløse ting når jeg vil.

ønskeliste

julegaveønskeliste:

annie leibovitz-bok
sengetøy (knall rødt, helt hvitt eller mosegrønt)
gavekort fra ikea
bøker
stekepanne
svart/hvitt-fotografier
stol
nytt do
uttak til vaskemaskin på badet
dobbeldyne

fortsettelse følger …

all-time low

på fredag vasket vi klær. for å vaske klær i vaskekjelleren må man først reserve vasketid ved hjelp av en tavle som henger på veggen i vaskekjelleren. det er en enkel nok sak, man bruker en nøkkel til å låse fast en duppedings med leilighetsnummeret til tavlen under ønsket dato og maskinnummer. så bruker man maskinene innen gitt tidsrom. på fredag hadde vi vasketid fra fire til åtte på kvelden. mellom seks og halv sju går jeg ned for å flytte to ferdige vasker fra de to maskinene vi disponerer, over i tørketrommelen, og for å sette på de to siste vaskene. det jeg finner når jeg kommer ned, er de to ferdige vaskene pent plassert i en klestrilleting som er til disp i vaskekjelleren, og noen andre sine vasker i MINE vaskemaskiner.
jeg vil gjerne skyte inn at det ikke er meningen to come over all narvestad her, men det finnes faktisk kjøreregler for bruk av vaskekjeller og maskiner som andre disponerer. man venter til folk er ferdige, og så spør man.
siden jeg ikke har for vane å reagere med spontant sinne, registrerer jeg at de to tyvvaskene har cirka en halvtime igjen hver, og at vi fint rekker våre siste maskiner før tiden vaskekjelleren stenger selv om jeg lar tyvvaskene kjøre ferdig. naboen blir skikkelig provosert og mener at vi bør stoppe maskinene og ta ut klærne med såpe og alt, men det ender med at vi lar dem bli ferdige. jeg tenker likevel at noe må jeg jo si til disse frekkasene, så jeg skriver en lapp med følgende beskjed:

“vet ikke om du er klar over at jeg fortsatt har vasketid og mer klær igjen å vaske. neste gang jeg finner klær i maskinen i min vasketid, kommer jeg til å stoppe maskinen og ta dem ut.”

synes egentlig det var en ganske pen og pyntelig melding. på vei ned i vaskekjelleren er jeg fullstendig klar til kamp hvis det skulle komme til det. man må jo velge sine slag, og litt munnhuggeri er bare gøy.
vi vasker ferdig klærne våre i ro og mak. ikke noe tegn til maskintyvene, klærne deres ligger nå i klestrilletingen med nevnte lapp på toppen av haugen, og der ligger de når vi går opp etter å ha hentet siste vask.
cue neste morgen. naboen gjør seg klar til å gå ned i leiligheten sin for å skrive oppgave, og jeg er på vei ned i byen for å treffe sølvi brekk. står på banen da telefonen ringer:
naboen: har du gjort noe med dørmatten min?
jeg: nei. hvordan det?
naboen: den er borte.
jeg: ookeii…
naboen: jeg har lett i hele etasjen, sett i trappene og ned over rekkverket.
naboen og jeg: maskintyvene!

naboen hadde ikke fjernet duppedingsen med leilighetsnummeret fra tavlen… jeg syns jeg ser dem: fy faan, a, lissom dem bare trur dem kan skrive sånne lapper til oss. jævla streite kvinnfolk (de skulle bare visst…)!
jeg kan bare si følgende: kunne de ikke i hvert fall gjort det skikkelig, kastet litt egg på vinduet og kjørt en solid ring-på-spring!

yes it’s fucking political

ny kategori – forvent irrasjonell, lite gjennomtenkt og opinionated edder og galle (av den typen jeg sprer rundt meg på fest).

i oslo hersker det ful(l)t kaos på t-banen. verkstedsarbeiderne har lansert sin meget effektive protest mot at vedlikeholdet av t-banevognene skal settes ut på anbud. de mener at arbeidsvilkårene vil forverres. slik går det jo ofte når ting privatiseres, man må JOBBE! for øyeblikket nekter verkstedsarbeiderne å jobbe overtid, noe som har ført til at 57 av 160 vogner ikke er i drift. togene kjører med fire vogner i stedet for to, og t-banebrukerne (me included) står som effin sild i tønne, tokyo style.
nok en gang befinner jeg meg mellom de berømte stolene prinsipp og realitet. i utgangspunktet er jeg enig med verkstedarbeiderne. de skal seff ha riktig lønn, de skal få forsvarlige arbeidstider, de skal ha overtidsbetalt, vi elsker sivil ulydighet jædijædijæ. men fy faen så kjipt det er for oss som bruker banen! jeg er jo rimelig ung og frisk, jeg skal klare meg, men hva med rullestolbrukere og folk med barnevogn? en annen ting er at jeg faktisk betaler 690 kr i mnd for a-kortet mitt. for what? forbanna latsabber av noen t-baneservicefolk! bit tennene sammen og jobb overtid som oss andre. jesus.
jeg vet ikke hvem som må ta saken fatt. ingrid, kanskje du kan peke meg i retning av riktig departement? minister? papirflytter? kopieringsassistent? kaffehenter? uansett registrerer jeg at bjørnøy gjerne vil at vi skal bruke bilen mindre og reise kollektivt. jeg ler en tørr latter mens jeg knepper opp jakken, tar av meg hansker og lue, stapper skjerfet i veska og trykker meg inn i den hvitløksstinkende, prompende menneskemengden som insisterer å lytte til musikk høyt fra mobilen sin. når naboen selger leiligheten, skal vi faen meg kjøpe den minst miljøvennlige bilen siden krigen og kjøre inn i sporveienes verkstedshall og ruse motoren til de kveles.

holla

 jeg er enda på det nivået der jeg syns det er utrolig kult at det går an å ha musikk på mobilen. jeg har hatt musikk på telefonen i noen måneder nå, men har ikke helt kommet over nyhetsverdien. det er tross alt ikke så lenge siden jeg bare kunne motta meldinger på mobilen, ikke sende. det var plass til én linje tekst på ericsson-telefonen jeg hadde arvet av mor (dette var på den tiden jeg var prinsipielt mot mobiler, jeg var sikkert på at jeg ikke kom til å trenge det), og bokstavene så ut som kalkulatortall på hodet. etter ericsson-mursteinen kjøpte jeg en motorola til en krone. på denne telefonen kunne man lagre telefonnummer under navn, men det fantes ingen kobling mellom telefonboken og meldingsfunksjonen. når jeg fikk meldinger, vistes derfor bare telefonnummeret til senderen, ikke navnet. jeg husker av den grunn fortsatt telefonnummeret til anne szefer karlsen, som jeg ikke har snakket med på tre år, men jeg kan ikke naboens nummer utenat …
det er ikke plass til så mange sanger på telefonen, den har en minnebrikke på 512 MB. i dag har jeg byttet ut all musikken. når man bare har 512 MB til disp, må man være kresen og nøye med hva man velger. man kan seff bytte musikk litt oftere, men det skjer jo aldri. i dag har jeg kastet meg litt på rapbølgen:

- jay zs black album med bla encore (MYE kulere i original enn med friggin linkin park) og 99 problems (jeg kjenner at jeg identifiserer meg ganske mye med jay z i denne sangen. jeg har også 99 problemer, og en bitch er definitivt ikke et av dem! i tillegg liker vi begge carhartt-klær.)
- nas’ it was written
- roots
- guru
- the one and only kanye west

i’ve got it

vinteren har kommet til oslo. har det gått et år allerede? husker altfor godt vinterlandskapet utenfor stuevinduet, trodde det ville gå litt mer tid før det kom tilbake. dette kommer for så vidt av at det var mer snø her i april i år enn det var i løpet av hele barndommen min på det milde sørvestlandet. så det er ikke ett år siden sist vinter, det er bare seks måneder. usannsynlig glatt ned den bratte åssiden – årets postmoderne versjon av bambi on ice erklæres dermed for åpnet.

i går var det halloween. en folklorist jeg så på tv, mente at halloween i norge ikke har begynt å slå rot som følge av en aggressiv handelstand, men at det tvert i mot har gått i motsatt rekkefølge: folks ønske om å feire halloween har fått butikkene med på festen. halloween fyller visstnok et høytidshull (©) som oppstår på høsten: lenge siden sommerferie, lenge til jul. på våren er det jo tjukt av ting som skjer. jeg kjenner at jeg ikke er veldig begeistret for halloween, kanskje bortsett fra den årlige halloweenfesten som arrangeres på jobb. i går kveld ringte det som forventet på døren, og da jeg kikket gjennom kikkehullet på døren, så jeg tre utkledde smågutter med hver sin VANNPISTOL! siden jeg ikke kunne by på noe knask og fryktet at knepet ville bestå av tre vannstråler i trynet, listet jeg meg bort fra døren og lot som jeg ikke var hjemme. vi satset heller på alternativ halloweenfeiring i badekaret – med skumle stearinlys, avslått taklys og blodrød vin (kul oppdagelse: ikea-glass med vin flyter). på en forelskelseskala fra 1 til 10 ligger jeg på rundt 36…

dagens musikktips:
when doves cry – prince
you’ve got it – pia haraldsen