jeg innser at denne posten vil virke merkelig i forhold til forrige post, men what the hell. jeg vil gjerne få presentere min fremtidige kone:
Arkiver for august 2006
i dag stod jeg på banen og fniste og fjaste og var forelsket på en sånn måte som vi alle egentlig synes er litt teit, fordi det er så fnisete og fjasete. men fy søren så herlig! derfor følte jeg et behov for å rope det ut (not from the top of a mountain, but) her på bloggen: forelskelse er supert! feel free to join in. 
nå har jeg vært på jobb i ti timer og trettiåtte minutter. pluss en halvtime til lunsj. jeg er overtrøtt, eller det tilsvarende man blir av å være for lenge på kontoret. overjobbet, antar jeg. effekten er den samme som med overtrøtthet, bare at overjobbingen gir seg utslag i at jeg ikke klarer å gå hjem. kanskje jeg bare blir til i morgen. kan eventuelt ta et lite tak i skippergata. det er som kjent ikke sunt å sitte for lenge stille foran pcen.
We tell them that Americans are fat monsters. Is that what you meant?
Publisert august 29, 2006 Overheard Legg igjen en kommentarTrainer: In America, when our kids don’t finish their meals we tell them that there are starving kids in Africa. What do you tell them?
Clients from Kenya: [silence]
heavy filmdag i går. vi så united 93 på kino. se den hvis du lurer på hvor kaotisk det egentlig var om morgenen den 11. september. kaos uten like, bokstavelig talt. fin fremstilling, ingen spekulering, nada svulstig musikk og amerikanske helter. bare folk som gjorde det de kunne. jeg ladet opp med en rar flydrøm natt til søndag, noe med et fotballag som skulle et sted, og så var pilotene plutselig veldig fulle. den ene ble stengt inne i et kott i flyet. husker at den dingsebomsmåleren i cockpiten som viser høyde, hvor plant flyet ligger osv, gikk amok. det gjorde den i filmen også. mystisk frampeik.
kom hjem tidsnok til å få med oss fahrenheit 9/11. snakker om hver sin ende av skalaen.
george w på golfbanen (fritt sitert):
“i call upon all nations to do everything they can to stop these terrorist killers. we must fight the terror. the terrorist killers must be killed. let’s terrorise the terrorist bastards! ….. now, watch this drive!”
ingrid og jeg prøvde oss på drinkene på parkteateret i går. særdeles vellykket, og selv om jeg til tider savnet my friend the beer, gikk det helt fint.
margaritaglasset er visstnok formet etter marie antoinettes bryst. jeg vet ikke om pupper generelt så annerledes ut på 1800-tallet, i så fall er jeg glad at jeg lever nå og ikke da. men godt å drikke fra er det jo. glasset, altså.
Cuban Business Customs: The Short Course
Canadian: Is there anything I should know about Cuban business customs before we get started?
Translator: No
Girl with tray of espressos walks in and hands one to each person.
Canadian: I don’t drink coffee.
Translator: You do today.
Cuban Health Ministry, Havana
i går ble jeg ferska av nrk. kom ut av heisen akkurat da lisenskontrolløren var ferdig hos gæmlisnabokonen med blått hår (som soler seg toppløs på balkongen sin. mentale bilder jeg ikke trenger…). jeg låste opp døren, og siden naboen hadde slått på tven, kom tv2s debatt om den spekulative mette-marit-dokumentaren blæmrende ut i gangen. “heisann, driver og oppdaterer adresselistene våre”.
sukk. jeg klarer jo ikke lyve. innerst inne er jeg jo en god sosialdemokrat som setter pris på nrk og programmene deres (re tv2s spekulative mette-marit-dokumentar). men hvor prinsippfast skal man måtte være? har fortsatt “rune glass” lagret på mobilen etter den gangen rune kom og tok med seg stuevinduet mitt ned i bilen klokken seks en tirsdagsmorgen. hamre, hamre, tusen kroner, see you. onkelen min som jobber i kommunen, synes ikke den historien var morsom.
i dag kom det en mann fra dell som skulle fikse dvd-stasjonen på pcen min på jobben. han var veldig ung. jeg trodde jeg tilhørte gruppen med de yngste yrkesaktive i norge. dette viser seg å være helt feil. ganske kjekk var han også, særlig da han viste seg å være en ypperlig servicemann – det tok ham to minutter å vippe ut stasjonen og sette inn en ny. som funket. jeg tror trygt vi kan si at jeg tiltrekkes av folk som kan det de driver med. enkelte vil kanskje synes det er litt rart at jeg blir så imponert av at en servicemann klarer å skifte en dvd-stasjon, men nummer én: vi vet alle at det faktisk er de færreste servicemenn som vet hva de holder på med, og nummer to: for oss som bruker samlebegrepet “harddisken” om den store boks-tingen på gulvet / under skjermen, der “harddisken” defineres som en innfløkt floke av kort, ledninger og magiske forbindelser som får skjermen til å vise gøye ting (hva synes du om de anførselstegnene, øystein?), og ikke som et kabinett som inneholder diverse komponenter og stasjoner, er det like imponerende hver gang en person klarer å dra ut én hel del fra boksen, en del vi ikke egentlig visste var en egen, individuell del. you dig?
Guy #1: Yeah, I was reading this Jehovah’s Witness pamphlet this morning, and apparently they believe that only 144,000 people will get into heaven. The rest don’t go to hell; they’re just unconscious.
Guy #2: That doesn’t sound so good. You gotta think, out of the 144,000 least sinful people on Earth, most of ‘em are going to be ugly. I’d rather be unconscious with the hot chicks.
jeg må si meg enig. sist uke ble jeg møtt av tre smørblide jehovas vitner-damer på t-banestoppet mitt. dette kaller jeg aktiv frelsing. godlia, liksom. og hvorfor er det alltid så lett å se det på dem? uansett hvor mye de prøver å blande seg inn med crowden, så er det vel noe med å stå og dele ut små brosjyrer med bilde av scary a4-mennesker på som avslører dem. det var ganske moro å gå hånd i hånd med jentekjæresten akkurat da.
